Tekstuniverset logo
Artikkel

Gjettum gård

Gjettum er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 87 i vestre Bærum og ligger med adresse Gjettumveien 121-133. Navnet kommer av geit og heim, altså gården som ligger på en terrengformasjon som ligner på en geiterygg. Gården ligger innenfor Kolsås–Dælivann landskapsvernområde.

Historie Gården ble ryddet i eldre jernalder og ble en fullgård. På 1400-tallet var gården eid av Mariakirken, men ble senere krongods. Gjettum er sannsynligvis skilt ut fra opphavsgården Bergheim, som trolig lå på sørøstsiden av Kolsås. Den sørligste bygdeborgen på Kolsås vender mot Gjettum, Levre og Hauger. Etter Svartedauden var det bare ett bruk igjen på Gjettum. I 1407 var det rettssak mellom Gjettum og Vøyen om fiskeretten i Vebekk (Dælibekken). Håkon Arnulfsson på Gjettum vant saken. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var en viktig inntektskilde for Gjettum under verkenstiden. Gjettum gård brente kalk både på 1500- og 1600-tallet. Gjettum kalkovn leverte kalk til Akershus festning i 1597 og var i bruk i 1821. Deler av Avløs ble i siste del av 1700-tallet brukt av Gjettum. Gårdens seter kan ha ligget ved Setertjern på Kolsås. Gjettum har vært lensmannsgård. I 1826 hadde Gjettum 170 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 12 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 23 tønner korn og 15 tønner potet, På Stampejordet vest for Øvre Gjettum lå gårdens sag. Øvre og Nedre Gjettum Våningshuset på Øvre Gjettum er fra ca 1700. 1842 ble Gjettum delt i Øvre (87/2) og Nedre Gjettum (87/1). Nedre Gjettum kalles også Søndre Gjettum. I 1939 hadde Nedre Gjettum et areal på 392 dekar, hvorav 200 dekar barskog, 60 dekar løvskog og 32 dekar dyrket mark. Bonden, tannlege Hans Bøhler som hadde kjøpt gården i 1916, hadde en besetning på 2 hester og 6 høns. I 1938 solgte Bøhler alt av gårdens areal nord for Kolsåsbanen til skipsreder Thomas Fredrik Olsen, tilsammen 140 dekar. Eiendommen ble kalt Langveis og fikk bruksnummer 10. Den søndre delen, mot Kolsåsbanen ble i 1980-årene regulert til boligbygging, mens den nordre delen, med bebyggelsen, og som ligger i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde, er fortsatt i Olsen-familiens eie. Nedre Gjettum ble i 1960-årene utparsellert til boliger, mens Øvre Gjettum fremdeles drives som gårdsbruk, hvor dyreholdet opphørte i 1968. Dette hadde hoedsakelig vært storfe og griser. Søndre/Nedre Gjettums plassering: 59°54´25? N 10°31´38? Ø Husmannsplasser Gjettumbråtan var husmannsplass under Øvre Gjettum, og er avmerket på kart fra 1882, og det er registert brukere på plassen i folketellingen 1875. Da plassen ble nedlagt, ble den brukt til beite av gården, og kyr var på beite her helt fram til 1960. Plassen er registert bebodd ved folketellingen 1875. Ved hustuftene etter Gjettumbråtan ligger en gravhaug. Den forsvunne Lubberud var et gammelt underbruk av Gjettum, men ble senere husmannsplass under Nedre Gjettum. Lubberud lå på Lubberudåsen, åsryggen sør for Kolsåsbanen, og husene på Nedre Gjettum ble bygget øst for plassen. Lubberud er tegnet inn på kart fra 1825. Det er registert brukere på plass i folketellingen 1875. (Kilde: Wikipedia)